Hvert år, når gresset begynner å gro og snøen trekker seg tilbake fra fjellsidene, åpner Norge seg på en måte som få andre land kan by på. Setrene våkner til live. Dyrene beiter på vollen. Og du kan gå fra støl til støl gjennom et kulturlandskap som har vært i bruk siden vikingtiden.
For turglade mennesker er setrene noe av det beste Norge har å tilby. De ligger der naturen er vakrest, i høyden der utsikten åpner seg og luften smaker annerledes. De gir turen et mål utover selve gåingen – et sted å stoppe, en kopp kaffe å kjøpe. Det gir deg en følelse av å gå gjennom noe ekte, ikke bare forbi det.
Det er ikke turistindustriens oppfinnelse. Det er ikke et konsept fra en reiselivsbrosjyre. Seterdriften er en av de eldste og mest praktiske løsningene norske bønder fant på et grunnleggende problem: landet har lite dyrkbar mark, men enorme områder med rik utmarksbeite. Løsningen var enkel – flytt dyrene dit graset er. Resultatet, tusenvis av år senere, er et landskap skapt for å vandres i.
Hva er egentlig en seter?
En seter er en utmarksgård der bønder tok med husdyrene om sommeren – gjerne fra juni til august – slik at de kunne beite på fjellet, i skogen eller på øyene, mens innmarka ble brukt til å sanke vinterfôr. Budeia bodde på seteren hele sommeren, melket, og foredlet melken til smør og ost på stedet. Med jevne mellomrom ble produktene fraktet hjem til gården.
Det var ikke bare én type seter. Bøndene hadde gjerne flere – en heimeseter nær gården til vår og høst, og en høyereliggende fjellseter til høysommeren. Mange bruk gikk sammen om en fellesseter. Og langs kysten, der det ikke var fjell å gå til, var praksisen en annen: dyrene ble rodd ut til nærliggende øyer og holmer, der de beitet gjennom sommeren mens bøndene fisket. Kystsetringen var like praktisk som fjellsetringen – en tilpasning til det landet de hadde.
Da nordmenn emigrerte til Island og de britiske øyene på 800-900-tallet, tok de seterdriftstradisjonene med seg. Det forteller noe om hvor dypt forankret dette livet var.
Fra 100 000 til 700
På det meste hadde Norge rundt 100 000 aktive setre. I 1907 var det drøyt 44 000 i drift. I 2021 var det 781. Seterdriften har vært i tilbakegang siden industrialiseringen, og trenden har ikke snudd.
Men de som lever videre, gjør det med en intensitet og stolthet som er vanskelig å ignorere. Det er disse setrene som holder kulturlandskapet åpent. Det er beitedyrene som har skapt de blomstrende engene og åpne vollene vi kaller vakre – ikke naturen alene, men generasjoner av mennesker og husdyr i samspill.
I 2024 ble norsk og svensk seterdrift innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Det er en anerkjennelse av at dette ikke bare er nostalgi – det er en levende tradisjon med kulturell, biologisk og matmessig verdi som ikke kan erstattes.
Seter til seter – et nytt konsept?
Hytte til hytte er et etablert konsept i norsk friluftsliv. Du planlegger ruten, bærer sekken og overnatter underveis. Setervandringen er noe av det samme – men med en dimensjon til. Du vandrer ikke bare gjennom natur, du vandrer gjennom kulturhistorie.
Det finnes to måter å gjøre det på.
Den første er den bokstavelige: i noen områder ligger setrene så tett at du faktisk kan gå fra én til den neste, dag etter dag. Valdres er det beste eksempelet i landet. Her har DNT og Riksantikvaren merket Stølsruta – en 67 km lang historisk vandrerute gjennom det største sammenhengende stølslandskapet i Nord-Europa. Intet annet område i Nord-Europa har så mange aktive setre som Valdres. Ruta går fra stølslagene i Nord-Aurdal via Vestre Slidre og til Vang, i åpent beitelandskap mellom 800 og 1000 moh. Underveis passerer du nær hundre aktive støler. Du stopper, snakker med budeia, hører om årets sesong, kjøper med deg noe. Så går du videre til neste.
Den andre varianten krever ikke at du er på tur i en uke. Den krever bare at du er nysgjerrig. Sett deg et mål – fem setre i løpet av sommeren. Ti. Kanskje én fra hver landsdel. Noen tar du på dagstur. Andre krever en lengre vandring. Noen har kafé og overnatting. Andre er stille voller der du sitter alene med nistepakken og utsikten. Begge deler teller.
Det handler ikke om å gå lengst eller høyest. Det handler om å gi sommerturene en rød tråd. Noe å se etter, noe å oppsøke, noe å snakke om når du er tilbake hjemme. Og noe å dele på Veggen i Spring-appen (Spring Adventure).
Hvor mange setre besøker du i sommer?
Stølsruta i Valdres – seter til seter i praksis
Vil du oppleve seter-til-seter-vandringen bokstavelig talt, er Stølsruta i Valdres det naturlige startpunktet. Ruta er merket og tilrettelagt av DNT, og kan gås på ca. fem dager. Underveis overnatter du på enkle hytter og fjellstuer, og passerer støl etter støl i et landskap som er utvalgt kulturlandskap av nasjonal verdi.
Etappe 1 – Tisleidalen til Tyrishølt Start i Tisleidalen ved fv. 51. Ruta følger stølsveg forbi Hermannstølen og videre på merket sti til Tyrishølt – en enkel DNT-hytte med 8 senger. En mild start som setter tonen for resten av turen.
Etappe 2 – Tyrishølt til Nøsen Via Revulen og Flyin til Nøsen Yoga og Fjellhotell, som tilbyr overnatting og servering. Åpent og vakkert seterlandskap hele veien.
Etappe 3 – Nøsen til Jaslangen Turens mest krevende etappe med noe stigning opp mot Noseknippa og Svenskeknippa. Derfra ned i stølslaget Jaslangen – kjent for solefallskonsert under Jørn Hilme-stevnet med artister som Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga.
Etappe 4 – Jaslangen til Syndin Gjennom Flikja og Kvitehaugen, forbi stølslaget Strø med utsikt innover Helin plantepark, og videre langs Midtre Syndin. Overnatting på Syndinstøga.
Etappe 5 – Syndin til Vang Siste etappe går ned langs Ala og ut til Hugastølen i Vang, ved Vangsmjøsa og E16 – med gode kollektivmuligheter hjem.
Praktisk: Total lengde 67 km. Ca. 5 dager. Nivå: Lett. Høyde: 800–1000 moh. Sesong: Sommer. DNT-nøkkel anbefales. Start i Tisleidalen ved fv. 51 eller Vang ved E16 – begge ender har kollektivtransport.
Seterturen er ikke bare en tur. Det er en måte å oppleve Norge på som få andre turformer kan gi deg – tett på dyrene, tett på historien, og alltid lenger inne i naturen enn du trodde du ville komme.
Kommentarer