Telttur med 4-åring og hund: Slik gikk det.

Bli med på vår første telttur med en 4-åring og hund! En ærlig og morsom historie om svidd hundebånd, rånere i natten og en bratt læringskurve.

Skrevet av:

Som markedsfører i friluftsbransjen skulle man kanskje tro at jeg var en vaskeekte Lars Monsen på privaten. Sannheten? Den er nok litt mer klumsete. Etter at det nyinnkjøpte turutstyret hadde samlet støv i garasjen altfor lenge, og en 4-åring begynte å etterlyse teltturen vi hadde snakket om, tok vi endelig sats. Her er historien om da dørstokkmila viste seg å bare være det første av mange hindre – og hvorfor de beste turene kanskje er de som ikke går etter planen.

Jeg mener at friluftsliv er en viktig del av en god barndom og noe som gir barn gode ferdigheter. Vil man at barn skal bli glade i naturen, må de også bli kjent med den. Derfor tok jeg investeringen med å kjøpe inn telt, soveposer og liggeunderlag. Men, slik som mange andre gjør: Man kjøper inn utstyret, putter det i garasjen eller boden – og der blir det liggende.

Av hensyn til min sønns personvern er bildene i denne artikkelen en variasjon av arkivbilder, stock og bilder som ikke viser hans ansikt.

Bli skribent

Visste du at alle medlemmer kan skrive for Horisonten? Du finner funksjonen på din profil under tittelen “artikler”. Skriv om det du ønsker knyttet til tur, friluftsliv og fellesskap. Teksten blir redigert og klargjort for publisering av vår redaktør.

Utstyret som støvet ned

En gnagende dårlig samvittighet, og til slutt en 4-åring som lurte på om vi skulle ut og sove i telt, ga meg motivasjonen til å endelig komme meg over dørstokken. Dette ble nok en noe impulsiv avgjørelse, og en bratt læringskurve for hva vi ikke gjør neste gang.

Overnattingsturen falt i høstferien, og jeg pakket bilen med alt man tilsynelatende trenger for en natt ute. Valget av destinasjon falt på Merkedammen i Vestfold, siden jeg hadde hørt fra andre at dette var et fint sted for overnatting. Pikk og pakk, en 4-åring, en hund og en allerede lett vindskeiv mamma pakket seg inn i bilen og dro av gårde.

Campingtur 2017. Hemnes i Nordland. Foto: Siv

Skomakerens barn på bærtur

Nå skal jeg ærlig innrømme at selv om jeg er markedsfører for Spring Adventure, betyr ikke det at dørstokkmila mi er noe kortere. Eller at jeg er ekspert på utelivet. Snarere tvert imot! Min kunnskap og mine ferdigheter er på et tidlig nybegynnernivå. Det er noe som heter at “skomakerens barn har ikke sko”, og det lever jeg godt opp til. Den dagen jeg får blitt med på en fellestur, blir det nok mange “dumme” spørsmål fra min side. Og det er meg turfølget må vente på.

Da vi kom frem, parkerte vi og valgte oss raskt en plass i kort avstand til både parkeringsplassen og doen. Sånt er kjekt når man har en liten gutt med på tur. Det lå an til å bli en hyggelig overnatting.

Fiskeidyll og hundekonsert

Vi satte opp teltet, la ting på plass og dro frem mark og fiskestang. Gutten ville nemlig gjerne fiske (Merkedammen er jo et lite tjern – derav navnet).

Han fisket kanskje i 15 minutter. I mellomtiden sto hunden tjoret fast ved teltet og ga tydelig beskjed om at vi ikke måtte la ham være alene der. Og det viktigste av alt: Hold dere unna vannkanten, vann er farlig! Siden Merkedammen er et populært overnattingsområde med folk i nærheten, sørget hunden min (Basko) for å sette opp en skikkelig fin konsert. For å få litt fred, måtte Basko sitte i bilen frem til vi var ferdig med å fiske.

Baskos hundekonsert. Foto: Siv

Lånte fjær og svidd hundebånd

Så kom vi til øyeblikket for å tenne bål og grille pølser. Dette pleier jeg å få ganske greit til. Problemet var bare at lighteren ikke fungerte, jeg hadde glemt tennbriketter – og det var mye vind. Jeg måtte gå bort til en av “naboene” og pent låne tennbriketter. Selv da fikk jeg ikke til å tenne opp, og måtte nok en gang be om hjelp.

Til slutt fikk vi fyr på bålet. Gutten grillet pølse og koste seg. Ved en anledning fant derimot hunden ut at han skulle gå forbi bålet og dra båndet rett over flammene. Snapp! Så hadde båndet brent tvers av, og hunden var fri.

iPad-kos og knakende trær

Vi koste oss ved bålet og valgte etter hvert å krype inn i teltet. Og ja, jeg vet: iPad bør begrenses for små barn, men det fungerte ypperlig for å underholde sønnen min i teltet den kvelden. Vi lekte med kamera og lydopptak, og hadde det skikkelig fint.

Etter hvert sovnet lillemann. Godt pakket inn i sovepose, med saueskinn og liggeunderlag under seg. Hunden var også inne i teltet sammen med oss, så det ble ganske intimt og koselig. Da jeg selv endelig skulle sove, blåste det enda mer opp. Trærne rundt teltet knaket godt, og vinden røsket i duken. Jeg kunne kanskje valgt et bedre tidspunkt å sove i telt på, og ba en stille bønn om at trærne skulle holde seg oppreist.

Rånere og tynne liggeunderlag

I løpet av natten ønsket de lokale bilentusiastene å teste kraften på bilene sine. De kjørte i høy hastighet, tok en piruett på parkeringsplassen, og kjørte ned igjen. Og gjentok dette. Igjen, og igjen, og igjen.

Da dette endelig ga seg, ville “naboen” pakke sammen tingene sine og reise hjem i natten. Praten gikk høyt mellom dem, gjerne rett utenfor teltet mitt. Jeg var livredd for at de skulle vekke lillegutt, og måtte virkelig holde igjen det verste temperamentet.

Liggeunderlaget jeg hadde kjøpt viste seg i tillegg å være både for smalt og for tynt, så opplevelsen ble interessant den òg. Når man har bikket 30 og bærer på noen kilo for mye, merker man utrolig fort hvor mye et godt liggeunderlag faktisk betyr.

Lærdommen til neste gang

Til tross for alt som ikke gikk etter planen, vet jeg nå nøyaktig hva jeg skal gjøre neste gang. Her er lærdommen jeg tar med meg videre:

  • Plasser teltet lenger vekk fra andre, eller velg et sted helt uten folk.
  • Husk tennbriketter og backup-løsninger i tilfelle man ikke får fyr på bålet.
  • Kjøp et mye bedre liggeunderlag!
  • Ta en kikk på værmeldinga før man stikker ut.
  • Skaff barnevakt for bikkja.

Til tross for mange hull i veien, hadde vi alle en fin opplevelse! Dessuten er de beste turene gjerne de hvor ikke alt går på skinner.

Så der har dere det – beviset på at man absolutt ikke trenger å være ekspert for å dra på tur. Man må bare tørre å prøve (og være forberedt på å feile litt underveis). Friluftslivet handler tross alt om å skape felles minner og bli kjent med naturen, og de turene der alt går på tverke, er gjerne de vi husker aller best og ler mest av i etterkant.

Har du en lignende opplevelse der ingenting gikk etter planen, men turen ble fin likevel? Legg gjerne igjen en kommentar under, jeg vil gjerne høre din historie!

Det som er lurt når man planlegger overnatting i naturen og er nybegynner? Sørg for at du har nok tid dagen derpå til å sove, se serier og lade batteriene. For det er ikke sikkert man sover så godt ute(slik jeg fikk erfare).

Har du også lyst til å utforske friluftslivet, men vet ikke hvor du skal starte? Da har vi kurset for deg!

Publisert:

Sist oppdatert:


Kommentarer

Ingen har kommentert ennå. Blir du den første?

Om skribent

Siste innlegg