Visste du at mange stedsnavn på Østlandet har finsk opphav? For nesten 400 år siden kom skogfinnene hit med øks, ild og rugfrø. Sporene etter dem finner du fortsatt på Finnskogen – og den beste måten å oppleve dem på, er til fots. Her er fire turer i skogfinnenes fotspor, fra en rolig dagstur til en lang vandring over grensen.
Kort om skogfinnene
Skogfinnene kom fra Savolaks i det indre av Finland, via Sverige, og slo seg ned langs svenskegrensen fra 1640-årene. De drev svedjebruk: de brant ned skog og sådde rug i den varme asken. Navnet Finnskogen kommer nettopp fra dem.
Sporene ser du fortsatt. Hundrevis av navn på myrer, tjern og berg er finske – legg merke til «mäki», som betyr bakke eller haug. Det mest særegne er røykstuene, hus med en steinmurt ovn uten pipe, der røyken slapp ut gjennom en luke i taket. Navn som Finnefjerdingen på Ringerike, Finneskogen i Bærum og Vestre Finnemarka i Lier og Modum viser at skogfinnene også bodde nærmere Oslo og Drammen.
Skogfinnene er ikke bare historie. Siden 1998 har de vært en av Norges fem nasjonale minoriteter, og kulturen holdes levende gjennom eget flagg, Skogfinnenes dag 21. juni og Finnskogdagene hver juli.
Fire turer i skogfinnenes fotspor
1. Dagstur til Svullrya – for alle
Svullrya i Grue Finnskog er hjertet av Finnskogen, og du kommer deg dit med tog og buss fra Oslo på litt over to timer. Her ligger Finnetunet, med en røykstue fra 1750 og et stabbur fra 1650-årene. Samme sted åpnet det nye Norsk skogfinsk museum i oktober 2025. En rolig dag med museumsbesøk og en kort tur i skogen passer uansett form.
2. 7-torprunden eller 10-torprunden – korte runder
Vil du gå litt lenger, er 7-torprunden og 10-torprunden blant de mest populære turene på Finnskogen. Gode startsteder for turer i området er blant annet Gravberget, Kirkenær og Svullrya. Sjekk rutebeskrivelse og lengde på UT.no før du drar.
3. Finnskogrunden – tre dager med hytteliv
Finnskogrunden er en historisk vandrerute fra DNT og Riksantikvaren, 53 kilometer rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger. Den deles gjerne i tre dagsetapper: Austmarka–Grasbråtan (18 km), Grasbråtan–Lebiko (16 km) og Lebiko–Austmarka (20 km), med overnatting på hyttene underveis.
Langs ruta passerer du finnetorp, gamle skolestuer og grender, og den fredede finnegården Abborhøgda. Fra Lebiko er det omtrent en times gange til Ritamäki på svensk side, et fredet torp som viser hvordan et skogfinsk småbruk så ut på slutten av 1800-tallet.
Ruta regnes som krevende, med rundt 1000 høydemeter totalt, og sesongen er mai til september. Vil du slippe å bære all maten, kan du bestille turmat levert til Grasbråtan, Abborhøgda og Lebiko – helst en uke i forveien.
4. Finnskogleden – for de mest turglade
Finnskogleden er 240 kilometer fordelt på 13 etapper, fram og tilbake over grensen mellom Norge og Sverige. Langs leden finner du gamle skogfinske torp, og i noen av dem kan du overnatte. Du trenger ikke gå alt – én etappe er nok til en fin helg. Merkingen kan være mangelfull enkelte steder, så ta med kart.
Tips: Legg turen til juli, så kan du få med deg Finnskogdagene. Eller besøk Finnskogen rundt 21. juni, på Skogfinnenes dag.
En levende skog
Neste gang du går i skogen på Østlandet, se etter navnene på kartet. Kanskje går du i fotsporene til noen som kom hit med ild og rugfrø for nesten 400 år siden – og hvis du vil ha selskap på turen, finner du turvenner og guidede turer i Spring Adventure-appen.
Kommentarer